I 1994 startet noen få menigheter Kristkirkenettet, et nettverk av menigheter med tilnærmet samme teologiske og strukturelle grunnlag som Kristkirken i Bergen. Etter som tiden har gått, har vi innsett at vi trenger en annen og utvidet form for nettverk – det som i dag ofte kalles et apostolisk nettverk.

 Vi var allerede et stykke på vei mot det siden vi hele tiden har vært mer opptatt av relasjoner og tillit enn strukturer. Fordi vi ønsker å rekke ut en hånd til flere enn dem som alt er med i Kristkirkenettet, har vi måttet finne et nytt navn. Siden vi mer enn noe annet ønsker å være en støtte for ledere, finner vi neppe noe bedre navn enn duolos-nettverket – et fellesskap av Jesu Kristi treller, menneskers tjenere. Er det ikke det lederidealet Jesus har vist oss?

• et fellesskap av menigheter og ledere som holdes sammen av et felles ønske om å se Kristi legeme vokse til alt Gud ønsker det skal være.
• er dannet for å gi enkeltmenigheter en opplevelse og erfaring av å høre til et større fellesskap
• er dannet for å tilrettelegge for og styrke meningsfylte relasjoner mellom ledere for å styrke dem i deres kall og gjennom det bygge og plante sunne og voksende lokalmenigheter
• bygger på en overbevisning om at alle tjenestegavene i Efeserne 4,11-12 – ”det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp” - skal finnes i menigheten ”inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde” (Ef 4,13) – og at vi ennå ikke har nådd dette målet.
• tror at hver av gavene følges av en spesiell utrustning og at menigheten er avhengige av dem alle, likeså vel som de andre nådegaver Herren gir ved sin Ånd, for å vokse en sunn og sann vekst.
• tror likevel at det finnes en prioritering, ikke i verdi, men etter funksjon for menighetens vel slik det uttrykkes i 1 Korinterbrev 12,28: ”Gud satte i kirken først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter ….”
• tror at noen av disse gavene skal fungere translokalt – primært apostler og profeter – men at også andre kan kalles til å tjene andre menigheter enn deres egen med de gaver de har fått.
• tror at lokalmenigheten er kalt til å være selvstyrt og at ingen utenfra kan diktere den – men at den selv kan velge å gi translokale tjenestegaver saks- og tidsbegrenset autoritet.
• ser apostelen Peters beskrivelse av seg selv som ”medeldste”, som et mønster for den funksjon medlemmer av et apostolisk team gis av og i menigheter. De er slike som setter seg ned sammen med den lokale forstander eller det lokale lederskap for å styrke dem, oppmuntre dem, utruste dem og hjelpe dem til å se helheten i menighetens tjeneste og kall.
• tror at ledere er kalt til å være tjenere, men at deres viktigste tjeneste er å lede, ikke ved å herske over menigheten, men ved å være forbilder og ved å bruke den utrustning Gud har gitt dem til å være hyrder til å utruste de hellige til deres tjeneste til Kristi legemes oppbyggelse og lede menigheten slik at den bygges i sannhet og kjærlighet.

Vi vil bygge opp et apostolisk team som kan tjene og betjene menigheter og ledere som ønsker det – gjennom forbønn, kontakt og besøk. Vi vil slik vi har gjort det med eldsterådene i Kristkirkenettet, samle ledere til fellesskap for gjensidig undervisning, oppbyggelse og omsorg. Vi vil også samle menighetene og andre som er interessert, til større arrangement. Vi vil også ha åpne øyne for å se hvordan tjenestegavene og andre gaver på ett sted kan bidra til menighetenes liv på andre steder og slik fremme utveksling mellom menighetene. Vi vil oppmuntre til dannelse av lokale og regionale nettverk av kristne ledere der det er mulig.

Vi vil ha ordninger for å verne ledere mot fall og utroskap og for oppreisning av dem som måtte ha falt.